Igår var den første dagen med Yogi Bear Sidewalk Sunday School. Det var veldig gøy. Vi var ute fra ca 13 til 19, og tiden gikk kjempefort!
Den første plassen vi kom på for å ha Sidewalk var virkelig på fortauet; vi stanset ved fortauet, felte ned scenen og satte igang. Jeg gjorde det som heter pre-opening, som rett og slett betyr at det er jeg som skal trekke folk til å komme til Yogi Bear. Jeg hadde på meg en morsom partyhatt og ropte ut i mikrofonen at de må komme og jeg holdt på med den ropinga/pratinga 15 min i strekk.
Jeg skulle gjerne fortalt mer, men må nok vente til jeg har mer tid. Akkurat nå har jeg 1-2 timer til å skrive en undervisning til neste uke og spise lunsj pluss at jeg må pakke veska, rydde rommet og møte opp på kontoret som er 5-10 min gangavstand herfra. Og jeg bør helst møte opp fem minutter før.
Men på mandag har jeg fri!!
klemklem
onsdag 28. mars 2012
lørdag 24. mars 2012
Division 13
Stund siden siste innlegg. her går det i ett ganske mye, så når kvelden kommer er det litt av et ork å sette seg for å skrive bloggen..
Denne uken fikk vi vite hvilke team vi er på og hvor vi i hovedsak kommer til å jobbe. Jeg skal være i en del av Harlem med "Division 13". Gruppelederen heter Ryan, og han var "intern" samme år som Lene var. De andre av "staff" på teamet er Sequioa (Seekie), Willy og Irene. De andre "interns" er Josh fra Canada og Ronja fra Tyskland. Det er en veldig koselig gruppe, og jeg begynner å bli vant til dem nå.
Vi kjørte ut i dag for å se på de stedene vi skal være på og så møtte vi de andre som jobber i Harlem og bad sammen for dette semesteret mens vi hadde utsikt over hele området. Etterpå spiste vi sammen bare oss i teamet og det var ordentlig trivelig.
På fredager skal jeg jobbe med en annen lastebil med Willy, så vi skal ha litt moro med at vi er Willy og Lilly..! Hehe. Her borte går jeg under navnet Lily, men det er noen som sier Lillian også. Men nå begynner det å bli sent her; klokka har blitt nesten halv ti oj oj oj da blir jeg trøtt...
God natt
Liljefjes
Denne uken fikk vi vite hvilke team vi er på og hvor vi i hovedsak kommer til å jobbe. Jeg skal være i en del av Harlem med "Division 13". Gruppelederen heter Ryan, og han var "intern" samme år som Lene var. De andre av "staff" på teamet er Sequioa (Seekie), Willy og Irene. De andre "interns" er Josh fra Canada og Ronja fra Tyskland. Det er en veldig koselig gruppe, og jeg begynner å bli vant til dem nå.
Vi kjørte ut i dag for å se på de stedene vi skal være på og så møtte vi de andre som jobber i Harlem og bad sammen for dette semesteret mens vi hadde utsikt over hele området. Etterpå spiste vi sammen bare oss i teamet og det var ordentlig trivelig.
På fredager skal jeg jobbe med en annen lastebil med Willy, så vi skal ha litt moro med at vi er Willy og Lilly..! Hehe. Her borte går jeg under navnet Lily, men det er noen som sier Lillian også. Men nå begynner det å bli sent her; klokka har blitt nesten halv ti oj oj oj da blir jeg trøtt...
God natt
Liljefjes
torsdag 22. mars 2012
Ikke ring!
Må bare informere om at telefonen min (den amerikanske) er teit og jeg skal skaffe meg nytt nummer. Fikk en annens gamle nummer og folk ringer og sender meldinger hele tiden.
Klemklem
Klemklem
onsdag 14. mars 2012
Comfort zone
Her i Metro Ministries går en av greiene ut på at vi må være villige til å gå ut av komfortsonen vår. Vi gjør ting vi aldri har gjort før, og presser oss til ting vi i utgangspunktet ikke ville gjort frivillig.
I dag lærte vi om Sidewalk Sunday School, og jeg ble bedt om å komme opp på scenen for å prøve meg på en del av opplegget. (Game time, Position A) Det var veldig utenfor mitt felt, jeg måtte være underholdende og samarbeide med partneren min og samtidig huske på å få med alle elementene i opplegget. Alle de andre interns og divisional leaders så på og gav feedback og så måtte vi gjøre det enda en gang til for å få til forbedringer!! Det var virkelig "stepping out of my comfor zone", men det er jo det internship går ut på...
I kveld var det gudstjeneste og pastoren snakket om mot (boldness), at vi måtte be om mot for å kunne følge Gud plan, og jeg følte meg veldig truffet. Jeg følte meg truffet fordi jeg har vært ganske bekymret for at vi skal på hjemmebesøk hos folk her og det skal vi gjøre alene. Jeg skjønte at jeg måtte be om mot for å få til det. Og så ble jeg ganske rørt.... hehe..
Hvis noe var uklart bare spør; kommentér, send e-post, SMS eller brev.
klemklem
I dag lærte vi om Sidewalk Sunday School, og jeg ble bedt om å komme opp på scenen for å prøve meg på en del av opplegget. (Game time, Position A) Det var veldig utenfor mitt felt, jeg måtte være underholdende og samarbeide med partneren min og samtidig huske på å få med alle elementene i opplegget. Alle de andre interns og divisional leaders så på og gav feedback og så måtte vi gjøre det enda en gang til for å få til forbedringer!! Det var virkelig "stepping out of my comfor zone", men det er jo det internship går ut på...
I kveld var det gudstjeneste og pastoren snakket om mot (boldness), at vi måtte be om mot for å kunne følge Gud plan, og jeg følte meg veldig truffet. Jeg følte meg truffet fordi jeg har vært ganske bekymret for at vi skal på hjemmebesøk hos folk her og det skal vi gjøre alene. Jeg skjønte at jeg måtte be om mot for å få til det. Og så ble jeg ganske rørt.... hehe..
Hvis noe var uklart bare spør; kommentér, send e-post, SMS eller brev.
klemklem
søndag 11. mars 2012
lørdag 10. mars 2012
Endelig fremme
Nå har vi endelig kommet oss på nett! Nå sitter vi ihvertfall fjorten mennesker her nede i "common room" ved hver vår PC og oppdaterer info..
Dette er en gjeng med forhodlsvis gale, men allikevel fantastisk koselige og særdeles likandes mennesker jeg skal bo sammen med de neste tre og en halv måned. Da jeg først kom tenkte jeg først "Hva i all verden er det jeg har meldt meg på?", men nå tenker jeg mer sånn "This is gonna be awesome!"
Jeg har vært en del trøtt, men det er fordi nå den første tiden er det ganske rolig og alle har litt jet-lag. Det er veldig mange her fra Sveits og Tyskland så en skulle tro det ble mye tysk prating, men alle er veldig flinke til å følge regelen om at vi bare får lov til å snakke engelsk. Men ett av jenterommene har bare sveitsere, så det blir nok litt tysk der inne, men det er jo greit, it's not like anyone's being left out since they all understand.. Jeg forstår jo litt når de glemmer seg, eller lurer på et ord de ikke kan eller husker på engelsk.
I går pakket vi inn julegaver. "Julegaver?! Det er jo mars nå!" tenker du kanskje, men Metro Ministries deler ut tusenvis av gaver hver jul så det er viktig å starte i god tid. Her får de inn donasjoner hele tiden så da er det like greit å pakke dem inn med en gang.
I dag tok vi T-banen - The Subway - inn til Manhattan og så tok vi ferja til Staten Island og så Frihetsgudinnen på veien. Det var en fin tur.
"Foreldrene" våre her på Metro heter Rod og Linda Tramontin, Mr. Rod and Miss Linda. Her er det mange regler vi må følge; det er veldig strengt, men nødvendig. I kveld tok Rod oss med opp på taket av "the center", som er navnet på det huset der vi bor. Vi får ikke gå opp dit på egen hånd, gjør vi det blir vi sendt hjem.
Jeg deler rom med fire andre jenter, og jeg tror vi venter en til siden det er en ledig seng. Og vi har tilfeldigvis fått det fineste rommet på hele etasjen, nylig renovert - denne sommeren.
Nå skal jeg ikke fortelle mer, jeg skriver mer senere.
klemklem
Dette er en gjeng med forhodlsvis gale, men allikevel fantastisk koselige og særdeles likandes mennesker jeg skal bo sammen med de neste tre og en halv måned. Da jeg først kom tenkte jeg først "Hva i all verden er det jeg har meldt meg på?", men nå tenker jeg mer sånn "This is gonna be awesome!"
Jeg har vært en del trøtt, men det er fordi nå den første tiden er det ganske rolig og alle har litt jet-lag. Det er veldig mange her fra Sveits og Tyskland så en skulle tro det ble mye tysk prating, men alle er veldig flinke til å følge regelen om at vi bare får lov til å snakke engelsk. Men ett av jenterommene har bare sveitsere, så det blir nok litt tysk der inne, men det er jo greit, it's not like anyone's being left out since they all understand.. Jeg forstår jo litt når de glemmer seg, eller lurer på et ord de ikke kan eller husker på engelsk.
I går pakket vi inn julegaver. "Julegaver?! Det er jo mars nå!" tenker du kanskje, men Metro Ministries deler ut tusenvis av gaver hver jul så det er viktig å starte i god tid. Her får de inn donasjoner hele tiden så da er det like greit å pakke dem inn med en gang.
I dag tok vi T-banen - The Subway - inn til Manhattan og så tok vi ferja til Staten Island og så Frihetsgudinnen på veien. Det var en fin tur.
"Foreldrene" våre her på Metro heter Rod og Linda Tramontin, Mr. Rod and Miss Linda. Her er det mange regler vi må følge; det er veldig strengt, men nødvendig. I kveld tok Rod oss med opp på taket av "the center", som er navnet på det huset der vi bor. Vi får ikke gå opp dit på egen hånd, gjør vi det blir vi sendt hjem.
Jeg deler rom med fire andre jenter, og jeg tror vi venter en til siden det er en ledig seng. Og vi har tilfeldigvis fått det fineste rommet på hele etasjen, nylig renovert - denne sommeren.
Nå skal jeg ikke fortelle mer, jeg skriver mer senere.
klemklem