Ica-Lima-Ica

8Dagene i Ica var vidunderlige. Vi bodde hos Marcos bror Sergio, hans kone Maby og deres syv barn - seks gutter og til sist ei jente. Det er som sagt et annet klima i Ica, for det ligger i et ørkenområde. Vamrt om dagen, kanskje 25-26°C, men så fort sola forsvinner synker temperaturen fort ned ti grader og da er det viktig å ha tatt med seg varmt nok tøy. Temperaturforskjellene kan være ganske påkjennende hvis man ikke passer på.
På fredag morgen dro jeg og Marco tilbake til Lima mens Kaia ble igjen i Ica med sine fettere og kusine.
På lørdag dro jeg og Marco i bryllupet til Ernesto og Yokasta. Det var kjempefint og varte til langt på natt. De neste dagene farta vi rundt i byen og besøkte både den ene og andre av familie og venner og jeg har fått treffe masse nye mennesker. Jeg vet ikke om man kan få det jeg kaller for "sosial overdose", men jeg merker at det er vanskelig å få oversikt på alle sammen, hehe.
Jeg tar ikke så mange bilder som jeg skulle ønske, men det blir vel lite grann å vise frem når jeg kommer hjem.
Igjen sitter jeg på bussen på vei til Ica, Marco sover for han sto opp kjempetidlig i morges for å ordne noen ting som måtte ordnes mens jeg fikk sove lenge. Ettermiddagen har vært hektisk men fin, så jeg skjønner at han er sliten. Det er bra at jeg har sovet lengre i dag; for hva soving på bussen angår er jeg sjanseløs. Det trangt om benplassen og jeg får vondt hvis jeg sitter i ro for lenge. Men det er en moderne buss med filmvisning så jeg kjeder meg ikke, jeg har også tilstrekkelig med batteritid på mobilen og den er jo en betydelig underholdningsfaktor i seg selv. Jeg strekker litt på bena og skifter stilling jevnlig så denne turen går glatt 😊 Det er etter planen to timer igjen av turen, og de første tre har gått bra.

Klemklem

Onsdag 30.07

Nå har vi begitt oss ut på en 5 timer lang busstur til Ica som ligger lenger sør langs kysten. De siste par dagene i Lima har vi fortsatt å treffe familie og venner og inntrykkene er mange.

Det er mørkt. Jeg sitter ved midtgangen i bussen og kikker litt fremover. Da bremser den brått, og ut framfor bilen som kjører foran ser jeg en moto-taxi som ramler rundt. Alt gikk så fort, jeg ser en person som blir liggende på bakken og masse knust glass. Så svinger bussen til siden, kjører forbi og opp på veien og videre til Ica. Jeg ser mennesker som kommer løpende til for å hjelpe, så vi må bare fortsette.

Billettkontrolløren kalte meg "señora"(frue).. ser jeg så voksen(gammel) ut?
Klimaet i Ica er annerledes enn i Lima; tørrere og varmere, og det gleder jeg meg til. Det fuktige og kalde været i Lima har vært tøft for lungene, jeg har hatt en del vondt i brystkassa og håper det skal bli bedre med nytt klima.
De har et smart system her i forhold til bagasjen på bussen. Du får en billett som har samme nummer som billetten på kofferten din, vakta passer på at ingen jukser (han har ansvar for å prøve å huske hvem som hadde hvilken koffert) og så trenger du ikke være redd for at noen skal ta kofferten din.

Som det fremgår av overskriften var dette det jeg skulle publisere sist onsdag, men det har vært lite tilgang på Wi-Fi i det siste.