Nå er uke 11 ferdig, det er søndag og jeg har fått "the common room" for meg selv. Perfekt tid til å reflektere litt over litt av hvert.
Uke 11 er ferdig, og det er bare en uke igjen av Yogi Bear Sunday School, én tirsdag igjen i Manhattanville, én onsdag igjen på George Washington Housing, én torsdag igjen med "visitation" på Polo Grounds Towers, én fredag igjen med Sidewalk Sunday School på Polo Grounds Towers og Rangel Houses (Colonial) og én lørdag igjen med Buss 17 og Yogi Bear Indoor Sunday School. Det var vår siste Connection Day idag og neste søndag blir siste søndagsmøte. I morgen er den siste mandagen vi har fri, siden neste mandag skal vi vaske ned alt sammen. Om 11 dager er jeg etter planen hjemme i Norge.
Nå har jeg rukket å bli utrolig glad i svært mange mennesker her i denne organisasjonen her, og det er sannsynligvis grunnen til at jeg de siste dagene har vært veldig mye frem og tilbake på hvorvidt jeg ønsker å vende tilbake hit for å jobbe her som "staff". I utgangspunktet sa jeg at "nei, jeg kommer ikke tilbake på en permanent basis; bare på besøk", men nå har jeg blitt veldig usikker og det var så overveldende at jeg ble helt fra meg. Men nå legger jeg opp til at jeg holder meg til planen min om å komme hjem igjen og begynne på studier, så får vi se om jeg klarer å holde meg i Norge eller om jeg bare blir "dratt tilbake" hit...
Jeg gleder meg jo til å komme hjem igjen, selv om det blir leit å si farvel til alle sammen her. Men det er mange folk og menge ting jeg savner hjemmefra. En ting som jeg ikke visste at jeg savnet såpass skal jeg fortelle om. Fra 1. til 7. juni har jeg hatt besøk av Margrete og Christine, det var helt tilfeldig at de kom og reiste på samme dato, men det var utrolig kjekt å ha dem her. Da jeg møtte Margrete på fredagen hadde hun resten av matpakka si som hun hadde hatt med seg fra Norge og jeg ble tibudt av den. Det var resten av en halv brødskive med brunost. Ei svett skive som ble smurt for 15 timer siden. Nordmannen i meg jublet, det smakte helt fortreffelig!
Så en ting jeg ønsker meg når jeg kommer hjem er en tradisjonell, norsk matpakke! Hehehe...
klemklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar