Lillians reiseblogg: Opptur

Kjære dere mine som tar dere tid til å lese litt om hva jeg tar for meg på mine eventyr i denne store verden, jeg har nå fullført dag to av mitt tredje opphold i New York. Jeg vet ikke om det skal bli et fjerde opphold, men hvem vet?

Etter at jeg skrev i går så jeg noen flere episoder av noen TV-serier jeg følger med på for så å gå opp og legge meg, men så langt kom jeg ikke helt med en gang; det var nemlig blitt ganske god stemning på dette "common room" (fellesrom) som jeg oppholder meg i når jeg ikke har noe bedre fore og vil være koblet til Internett, og jeg ble invitert til å spille et spill med noen av de andre som var der. Etter hvert kom det flere til og det ble ganske så høylydt og morsom stemning. Det var hyggelig, og jeg fikk tankene på andre ting enn at jeg egentlig savner å være hjemme. Jeg gikk opp og la meg like før midnatt.

I dag våknet jeg ganske tidlig, lå og dro meg en time eller to mens jeg duppet litt ut og inn av Drømmeland før jeg omsider sto opp og stelte meg. Jeg ruslet bort til kontorene der all planlegging for hver dag foregår. er møtte jeg mange kjente, men det var enkelte som hadde litt vansker med å gjenkjenne meg, men det er vel ikke så rart; jeg hadde tross alt blondt hår og femten kilo mer rundt omkring på kroppen.
Etter at vi hadde gjort litt sånn og litt slik var det tid for lunsj. Nå har det seg slik at jeg ikke har somlet meg til å kjøpe noe nyttigere mat enn en pakke knekkebrød, (de selger Wasa her!) så alt jeg hadde å spise på var knekkebrød og vann.....

Da tiden var inne og jeg hadde fått hvilt meg litt gikk jeg ut til "the trucks" (lastebilene) og møtte resten av laget igjen. Vi samlet sammen alle sakene, deriblant masser av godteri som deles ut til barna, og så bar det avgårde til Harlem.

Ved det første stoppet var det egentlig meningen at de skulle bruke scenen, men idet alt var ferdig satt opp og installert begynte det å regne og blåse, så vi satte opp et par partytelt og det ble gjennomført en kortversjon av programmet som ble brått avbrutt da det begynte å blåse så kraftig at teamlederen var redd teltene skulle blåse avgårde og kanskje treffe noe. (De sto faktisk og holdt fast teltene med all sin kroppsvekt en to-tre stykker voksne mennesker.) Da barna var sendt avgårde tittet solen frem igjen, det er ganske ironisk.

Det andre og tredje stoppet gikk mye bedre og værgudene var nådefulle, men bare så vidt det var for idet skulle dra åpnet himmelens sluser seg igjen. Men så kom sola igjen. Det er nesten som å være hjemme igjen.
På veien tilbake stoppet vi på Burger King og jeg fikk meg et "ordentlig" måltid, hurra.

Da vi var tilbake på The Center snek jeg meg usett opp på taket og tok noen riktig fine bilder av solnedgangen. Her blir det mørkt før ni, det er litt uvant for meg om sommeren. Været her er skiftende, men jevnt over har temperaturene vært omtrent som i Oslo, men luften er fuktig så det kjennes mye varmere for man blir så klam. Det er liksom som varmen bare slår over deg og klemmer til. Jeg er glad det ikke er varmere enn det er.

Jeg sitter og vurderer om jeg skal bli med ut i morgen, jeg har muligheten til å droppe. Jeg har fremdeles fjorten timer å bestemme meg på, så jeg finner vel ut av det.

Det er ei jente her som minner litt om Hella, men denne er fra Singapore og hun snakker ikke norsk.

I begynnelsen av dagen var jeg ganske nedfor og det var på nippet til å renne over for meg, men de jeg var sammen med har vært så hyggelige og snille med meg og etter at jeg har vært med dem og fått i meg noe annet (kyllingburger, pommes frites og Coca-Cola) enn bare vann og knekkebrød føler jeg meg veldig mye bedre. Denne dagen har vært en ganske jevn opptur.