Takknemlig

I dag har vært i det området jeg var stasjonert i som mitt område i fjor: Polo Grounds. Jeg hadde ikke så mye forventninger, så det gjorde ikke noe at praktisk talt ingen husket meg der. Men det var i hvert fall én som husket meg, og det var Arianna, en av juniorarbeiderne - "workers" som de blir kalt her. Hun er 13-14 år nå og minner meg litt om meg selv på den alderen, men hun vokser opp i mye vanskeligere forhold. Moren hennes lagde mat til oss, så vi satt hjemme hos dem en stund og spiste friterte kyllinglår, ris og noe som heter "yams". (Yams er noen sånne søte oransje poteter, mange synes det er veldig godt, men det er alt for søtt å ha til middag for min del.)

Aldri i mitt liv har jeg vært borti noen som snakker så stygt og nedlatende til sin egen datter, og som har sin eldre datter med på det hele tiden. Tenk å få fortalt av din egen familie - mens det er gjester på besøk - at du er stygg, dum, tulling(moron) og et uhell. Faren hennes bor ikke sammen med dem. Jeg fikk så vondt av henne og følte nesten på meg hvor fælt det må kjennes. Jeg hadde så lyst til å bare ta henne vekk fra hele situasjonen til et sted hvor hun kunne lære hvor mye hun er verdt og begynne å tro på det. Jeg treffer henne igjen i morgen, da skal jeg ta en prat med henne.

Jeg er takknemlig for at jeg alltid har hatt en familie som har vært snille og gode med meg og i dag har jeg lært å sette enda mer pris på det. Jeg tok bare noen få bilder i dag, de ser dere under som vanlig. Jeg føler ikke for å skrive noe mer nå, jeg er ganske nedtrykt, Jeg sov ikke så godt siste natta og har vært så trøtt og svimmel i dag at det har føltes som om jeg har vært på en båt. Jeg går og legger meg.

Venter på banen for å dra til Polo Grounds

Jesus er over alt

Tretti etasjers sosialboliger - "the projects"