Lek og moro

Når jeg er i studentbyen må jeg gå til lekeplassen for å komme på internett siden vi ikke har noen tilkobling i leiligheten foreløpig. I går kveld da jeg satt der var det mange arabiske unger som lekte der, i hvert fall ti stykker, og etter hvert merket jeg at de hadde fått øye på meg og begynte å komme nærmere og nærmere. Jeg hørte på musikk og en av jentene satte seg ved siden av meg og tok en av øreproppene og hørte på musikken sammen med meg. Så lagde de et drama for meg: det var en lek der en av guttene liksom var død eller hardt skadet og lå helt stille på bakken med lukkede øyne og de andre sto rundt og gråt og flirte om hverandre og de liksom bønnfalt meg om å ringe sykehuset så han kunne få hjelp. Jeg ble litt brydd samtidig som jeg syntes det var ganske artig og en litt vel dramatisk lek for barn å leke. Jeg gav etter for presset og bestemte meg for å bli med på leken. Jeg løp over og klarte å vekke gutten til live (det var jo bare å kile ham litt) og da døde jo alle ungene for alle hadde visst lyst til å bli vekket opp.  De var vel alt fra fire til omtrent tolv år gamle. Etterpå døde jeg og de måtte vekke meg og vi hadde det kjempemoro! Det var ingen av de andre studentene rundt lekeplassen som ville være med, to av jentene praktisk talt løp avgårde og nesten rømte vekk da ungene prøvde å få dem med. Vel å merke var de veldig påtrengende og intense, men det kule med unger er at de er så ekte og ærlige. Etter at vi var ferdige med å leke og det var for kaldt til å være ute med så lite klær skilte vi lag. Noen av dem kunne litt engelsk så vi klarte å kommunisere litt og nå liker alle "Lilli" og de viste stor glede og takknemlighet og gav med masse vakre komplimenter og jeg fortalte at jeg skal bo her hundre dager til så vi kan leke igjen og igjen.

Det var så godt å slippe alle hemninger og bare leke og ha det moro uten å bry meg om hva de andre (veldig kjedelige) studentene syntes. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske jeg kunne snakke arabisk, men det kan jeg ikke. Det gjorde jo for så vidt ikke noe, vi koste oss åkkesom.

Ellers kan jeg fortelle at jeg bare slapper mer og mer av og finner meg til rette. Hjemreisen min må jeg utsette til 22. Januar, istedenfor den 19: vi fant nemlig ut at vi har eksamen den dagen, men hva er vel tre dager fra eller til?

Her kommer litt ymse bilder fra her og der.